Den årlige sommerturen til Blaafarveværket

Ute i naturskjønne og fredfulle omgivelser på Kistefoss og Blaafarveverket fikk vi rikelig tid og anledning til å diskutere og tenke fritt sammen rundt forskjellige temaer som disse utstillingene ga inspirasjon til: Hvordan blir norske kunstnere påvirket av det som skjer ute i Europa og i USA?  Hvilke trender ser vi? Hvorfor har det tatt så lang tid for Leipzigmalerne å nå Norge?  Hvilke kunstnere vil skrive seg inn i kunsthistorien? Er det kun kunstkritikerne som avgjør hvem som hamner der? Eller er det også her snakk om PR og penger og kontakter? Er det riktig det som sies i kunstdebatter at det er et lite miljø av kuratorer, kritikere og gallerister utdannet på 90-tallet som til enhver tid får definerer hva som er interessant?  Hvis du ikke en del av dette miljøet, må du da finne deg i en ganske anonym tilværelse? Det er mye å diskutere når kunstnere møtes.  Og påstanden om at det norske miljøet skulle være så lite at det ikke er plass til mer enn ett kunstsyn av gangen, var ingen enig i.

Utstillingen ParallellerKistefoss er et spennende møte med unge malere. De tyske vises for første gang i Norge.  Vil man vite mer om kunstnernes historier, bakgrunn og mål er det laget en informativ katalog til utstillingen. Museet formidler kunsten på en enkel og fin måte. Det føles riktig siden bildene er sterkt fortellende. Det er ikke til å unngå at man kjenner igjen både seg selv og sin egen tid i bildene. Tim Eitel sier et sted: Hver epoke har sitt eget vokabulær av gester, og jeg prøver å lage essensielle bilder som fanger den generelle følelsen i vår tid. Som jeg er et filter, og verden strømmer igjennom meg”.  Hvordan man opplever maleriene blir derfor – som vanlig – avhengig av ens eget ståsted. Alle er selvstendige kunstnere og har sitt eget språk selv om man nok kan finne fellespunkter. At de ser ut til å ha en helt usentimental holdning til alle ismer, har gjort dem frie. Dette har gitt dem en mulighet til å ta fatt på det figurative maleriet på en annen måte enn tidligere.

Utstillingen Sammen Blaafarveverket bød på nye overraskelser. Her får vi se nye sider ved kunstnere vi trodde vi kjente veldig godt og vi blir kjente med et kunstnerpar de fleste av oss ikke kjente fra før, nemlig Julie de Holmberg Krohn og Xan Krohn. Sannsynligvis fordi de ser ut til å ha blitt en altfor stor utfordring for det norske kunstermiljøet. Det er takket være Kari Lien, som er utstillingsansvarlig, at vi blir kjent med deres historie og deres malerier. Ved sitt arbeid i russiske arkiver og ved sin entusiasme har vi endelig fått dokumentert Krohns kunstnerkarriere i Russland. Hun har dokumentert mye av dette i katalogen til utstillingen. Og hvis den store innlevelsen og begeistringen hun viste når hun tok oss rundt på utstillingen holder seg, blir det ikke siste gang vi får høre om disse to kunstnerene.

For kunstforeningens medlemmer fikk møtet med kunstnerne Krohn en ekstra interessant vinkling fordi vårt medlem Sonja Krohn, barnebarn av Xan Krohn var med på turen og kunne gi oss en personlig og spennende innføring i farens, Oleg Krohns og bestefarens , Xan Krohns liv og kunstneriske virke.

Siv Kirsten Johansen

Image

Kunsthistoriker Kari Lien, Sonja Krohn og Kjell Arnljot Wig
Image

Sonja Krohn ved 2 av bildene farfaren, Xan Krohn, har malt av hennes bestemor og hennes far
Image

Sonja Krohn
Image

Tid for prat og samvær i godværet

 

Image

 
Utstillingen Paralleller: Ungt samtidsmaleri fra Norge/Leipzig viser 38 malerier av ti unge kunstnere: Fem norske og fem tyske:
Sverre Bjertnes                        Tilo Baumgärtel
Christer Glein                           Tim Eitel
Veslemøy Sparre Jansen      Christoph Ruckhäberle
Christer Karlstad                     David Schnell
Øystein Tømmerås                 Matthias Weischer

Utstillingen fokuserer på det nye figurative maleriet som har vokst fram siden milenniumskiftet. De tyske kunstnerne har alle studert ved Kunstakademiet i Leipzig. ’Den nye Leipzigskolen’ er et av de mest omtalte fenomen på den internasjonale kunstscenen de siste ti årene, og kunstnerne omtales blant annet som «den internasjonale kunstscenens unge løver». De norske kunstnerne har større spredning geografisk og fremstår i mindre grad som en definert gruppe.

Kunstpolitiske vilkår, markedsituasjon og trender danner svært forskjellige utgangspunkt i våre to land. Likevel deler de ti kunstnerne en felles attityde til maleriets formale og tematiske muligheter i samtidskunsten. Et iøynefallende fellestrekk er interessen for collage; kunstnerne viser hvordan sammensatte og komplekse billedløsninger kan revitalisere det nye, figurative maleriet. En annen parallell kommer tydelig fram i åpen og uhøytidelig gjenbruk av billedelementer fra kunsthistorien.

Tematisk viser utstillingen stor bredde. Vi finner nøktern realisme side om side med surrealistiske tilløp. Generelt viser kunstnerne en åpen holdning til maleriets litterære muligheter, og bildene formidler tematiske forbindelser mellom virkeligheten, underbevisstheten, kunsthistorien og mytenes verden.

Fremfor alt demonstrerer utstillingen hvordan det figurative maleriet aktualiseres på dagens kunstscene, og hvordan det kan utvikle seg i tiden som kommer.
Kuratorer: Nora Ceciliedatter Nerdrum, Daniel Østvold og Line Engen

Årets kunstutstilling i 2010 på Blaafarveværket: SAMMEN
Utstillingen spenner fra Oda og Christian Krohgs motiver fra 1800-tallets intime familiære relasjoner, til russiske Julie og norske Xan Krohns fargesprakende malerier til samtidskunstnerne Unni Askeland og Sverre Bjertnæs. Det er spennende å se hvordan samspillet innenfor et par og hvordan dette endrer seg gjennom tiden. Parene Krohg og Krohn følger hverandre tett både gjennom motiver og malemåte, mens Askeland og Bjertnæs oppviser store kontraster.

Oda Krohg (1860-1935) og Christian Krohg (1852-1925) er to kunstnere som på hvert sitt vis har gitt oss bildet av sin tid. Hans produksjon er omfattende, men på utstillingen kommer vi til å møte hans personlige liv – enten den kjære Oda, familiens barn eller vennene i byen. En unik mulighet til å gjenoppdage en kjent kunstner.

Oda var først hans elev, men siden hans kone – og en av tidens mest ettertraktede kvinner. På utstillingen vises hennes malerier, som vitner om en selvstendig utvikling og et interessant kunstnerskap.

Ekteparet Xan Krohn (1882-1959) og Julie de Holmberg Krohn  (1882-1956) er kanskje mindre kjent for de fleste. De møtte hverandre under studieårene og ble et par til tross for den store standsforskjellen – han vokste opp som foreldreløs i Bergen og Oslo – hun av russisk adelsslekt. Sammen gjorde de fenomenal suksess i Russland, der de spilte en sentral rolle i utviklingen av det modernistiske maleriet i årene før revolusjonen. I Norge var derimot forståelsen av dem mer begrenset. Det er derfor gledelig at vi endelig får møte denne moderne, fargesterke og gledesrike kunsten.

Et malerpar for vår tid er Unni Askeland (f. 1962) og Sverre Bjertnæs (f. 1976). Det blir spennende å se presentasjonen de arbeider på. Kanskje blir ikke dette en utstilling for de mange spørmål, men for et møte med de historier som bildene formidler – og nyte skjønnheten.

Publisert i Innenlandstur

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv