Kransenedleggelse på Parelius’s grav 17. mai

007Til tross for at værgudene bød på kaldt og surt vær, var vi 17 stykker samlet til den årlige bekransningen på Signe og Fredrik Parelius’ grav kl 7.45!

Styreleder Bjørn Birch holdt en underholdende tale, og med Amontillado i små glass, ble vi litt varmere innabords. Talen gjengis i sin helhet :

Fredrik Arnoldus Parelius Født i Kristiania 25. mars 1879, død 25. juli 1970

Signe Parelius, Den Hulde Viv, vil klart hevde at den her ved siden nedlagte gode ektemann; Fredrik Parelius, var meget mer enn bare et festmenneske. DET SKÅLER VI PÅ!005I det periodevis noe markante fravær fra lenestolen i deres hjem i Inkognitogaten 15, befant Fredrik Arnoldus seg ivrig deltakende i byens festende kunstnerliv. Men Signe Parelius ville garantert pekt på at ved siden av denne, til tider regelmessige festdeltakende aktivitet, var Fredrik Arnoldus meget aktiv i Kunstnerforeningens organisasjonsarbeid. Hun ville ikke unnlatt, i fargerike ordelag, og med høyre øyebryn markant hevet, å peke på det faktum at i 1938 ble Arnoldus FORMANN i Kunstnerforeningen. At denne tittelen etter-hånde av etterkommerne skulle endres til LEDER – ville hun nok også kommentert. Derfor skåler vi straks for Signe Parelius, fordi bak en hver suksessrik mann som Arnoldus, står det en forbauset kvinne! SIGNE PARELIUS SKÅL

Signe vil der hun befinner seg garantert bejuble at Kunstnerforeningen kommer til å benytte anledningen til å feire Fredrik Arnoldus i 2018, siden det da er 80 år siden han fikk det ærefulle verv å bære foreningens LEDERkjede i en historisk og viktig årrekke. VI SKÅLER FOR DETTE PÅ FORSKUDD!

002Å feire, som er dagens tema, var noe Parelius var en mester i. Derfor minner jeg forsamlingen om at dette alvorlige tema, nemlig fest og feiring, nettopp er et tema vi tar ytterst seriøst. Det er tross alt viktig å finne gode grunner til markeringer det er viktig å markere.

Det er nemlig ikke en feiring jeg nå sikter til, men en markering av ett av landets historisk sett viktigste øyeblikk.

Vi markerer i år at det er 75 år siden den tyske invasjonen av Norge. Kort etter dette angrepet på Norge den 9 april 1940, kalte Fredrik Parelius sammen representanter for 11 av kunstnernes faglige foreninger, for å stifte noe han var framsynt nok til å se nødvendigheten av; nemlig Kunstnernes Krisekomité (K 3). FREDRIK ARNOLDUS SKÅL

Jeg ber innstendig de her fremmøtte om ikke å forveksle denne nummerering av K’er med Chhogori som ellers omtales som verdens nest høyeste fjell med en svimlende høyde av 8611 meter (K2), eller med det nylig påviste vitamin K2 som påståes å bidra til Blodårenes Indre Munterhet. K3 var en meget viktig komité, forut for sin tid, og klart med til å gjøre Kunstnerforeningen til nettopp det den er i dag!004Krisekomiteen K3 samlet inn penger til hjelp for kunstnere, og bistod med praktisk hjelp under hele krigen, noe som var et viktig bidrag til motstandsbevegelsen. Dette var både i tråd med formålsparagrafen, og med den ånd som hjalp Norge gjennom fem vonde okkupasjonsår. Eksempelvis kan jeg minne forsamlingen om at nazistene tok over styret i en lang rekke institusjoner, noe som skapte store problemer for kunstnerne som ikke sympatiserte med dem. Teatersjef Gleditsch på Trøndelag Teater som ble henrettet, var et skrekkeksempel på dette. En mer munter variant, var konferansieren Per Quist på Chat Noir som kom inn i en heis der en SS offiser stod og spurte skarpt: Wohin? Hvortil Per Quist repliserte: DRITTEN!

En siste liten påminnelse er den fortettede stemningen Lalla Carlsen skapte når hun sang Norge i Rødt Hvitt og Blått på Chat Noirs scene under frigjøringsdagene. Send henne og alle de andre kunstnerne en tanke når dere hører denne sangen framført ikke bare av mange korps, men av Gardemusikken senere i dag. KUNSTNERFORENINGENS SKÅL!

Når vi nå allikevel snakker om Arnoldus – OG Signe: Som jeg har vært inne på noen ganger under denne meget betydningsfulle festtalen, hadde Arnoldus en kone vi ikke skal glemme å nevne når vi gjensidig kaster glans over hinannen på et så uforskammet tidlig tidspunkt der natt møter dag. Signe var datter av skipsfører Edvard Simonsen som var født i 1850. Han rakk tydeligvis hjemom mellom alle sine tokt, noe som må ha vært grunnen til at Signe så dagens lys. I følge Google den 25.10.1878. Altså året før Arnoldus materialiserte seg. Google hevder videre at hun giftet seg med Arnoldus i 1921. Den gang bar bruden navnet Signe Simonsen (Google vil dermed ha det til at hun var en strålende brud i en alder av svært meget. Man omtaler tross alt ikke en kvinnes alder 006annet enn i måneskinn. Heller ikke på Google!) SKÅL

Som vi vet, hadde Fredrik Arnoldus tilbragt en årrekke som offiser i Kongo, der hans begeistring for de kongolesiske kvinner var så stor at han i følge seg selv giftet seg med en 16 stykker av dem. Han tilbragte årene mellom 1906 til omkring 1. Verdenskrigs slutt i 1918 i det man kan omtale som Verdens Største Land, nemlig Utlandet. I talende stund unnlater vi å kaste lys over hans opphold der ute i Verden og Omegn, annet enn å si at hensikten med returen var for å fortsette sitt allerede påbegynte virke som forfatter her i nord, godt omgitt av snø og slaps. Det skulle derfor et grepa kvinnfolk til, for å overgå disse før omtalte 16 kvinner. Historien bekrefter at Signe var en slik kvinne! Det viste seg senere at det ikke kom flere nye skudd på den Pareliuske slekts gren. Det er muligens grunnen til at vi står her i dag. Deres testamentariske gave til Kunstnerforeningen har vokst seg stor, og sikrer derfor vår virksomhet i uoverskuelig framtid. DERES SKÅL

Når vi nå gir oss resten av denne festdags begivenheter i vold, er det i sikker forvisning om at vi allerede i dag begynner å øve oss på å markere den om noen år forestående festivitas, hvor vi ettertrykkelig vil feire 80 års dagen for Parelius lederskap av Kunstnerforeningen. Og når vi allikevel snakker om høy alder, og ikke hvor høye verdens fjell er, minner jeg om at Fredrik Arnoldus oppnådde en alder av 93! For en mann født i 1879 er dette en oppsiktsvekkende bragd. Mon ikke hans livsstil var medvirkende til at han holdt seg så godt? Vi minnes gjerne Olav Bulls berømte bemerkning når han traff Arnoldus i baren på Blom. Bull undret om formiddagsformen tillot hans selskap. Olaf Bull bukket høflig og spurte: Amontillader De Hr Reparelius? Kanskje hemmeligheten finnes i den drikk vi her står og minnes ham med? La oss i sikker forvissning sette enda mer av dette fluidum til livs, samtidig som vi ærbødigst overøser våre to velgjørere der nede med en ditto knert! Må de holde seg godt i all fremtid! GRATULERER MED DAGEN. SKÅL!IMG_6498

Etter vår markering var det ”gravhopping” til Wergeland, Bjørnsons og Ibsens graver, for så å forflytte seg til Krist gravlund (bak Deichmanns bibliotek), hvor oberst Krebs minnes årlig, med hele garden tilstede. Derfra marsjerer de til Stortorvet og Karl Johan; og de som er glad i janitsjar og marsjering ble med. Absolutt anbefalt for å få varmen tilbake. Og som avslutning på arrangementet spiste vi forkost på Engebret, hvor barnetoget kom forbi fra Festningsplassen. En veldig flott nasjonaldag i hyggelig selskap!IMG_6506

 

 

Publisert i Arrangementer

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv