Kunstnerforeningen på Engebret!

Etter flere år på lager har noen av Kunstnerforeningens kunstverk kommet frem i lyset igjen i salene på Engebret, som ridderskjold, byster og bilder. Her har de kommet i sitt rette element! Dagens drivere Kay Johnsen og Siri Riise Jensen har begge en fortid på Blom restaurant, hvor skjoldene og kunsten i sin tid var plassert, og har derfor god kjennskap til både kunsten og Kunstnerforeningen.

Engebret, en kunstnerkafé

1800-tallets frodige teaterliv på Bankplassen skapte behov for en trivelig kafé for skuespillere og andre. Engebret har fått navnet sitt etter “gründer”, Engebret Christophersen fra Nord Odal. Engebret ble en viktig møteplass for skuespillere, politikere og kunstnere, 157 år etter er Engebret Cafés popularitet like stor!

1

Johannes Brun, bevokter inngangen til Engebret. foto Henning Høholt

Les den frodige historien om Engebret og alle kunstnerne på http://www.engebret-cafe.no

2

Fra Hjørnekammeret, hvor veggene er tapetsert med ridderskjold. Foto Henning Høholt.

3

Bjørn Birch, styreleder og daglig leder Guri Heinonen i Kunstnerforeningen i midten, omgitt av restauratør Kay Johnsen (til høyre) og Siri Jensen (ytterst til venstre). Noen av Kunstnerforeningens skjold i bakgrunnen. Foto Henning Høholt

Kunstnerforeningens Purpurnæseorden og skjoldenes opprinnelse

Purpurnæseordenen ble innstiftet 8. desember i 1874, med forbilde fra både den kongelige St. Olavs Orden og Studentersamfundets Griseorden. 8. desember er Kunstnerforeningens stiftelsesdato og Bjørnstjerne Bjørnsons, foreningens første æresmedlem, fødselsdag. Derfor ble denne datoen en årlig festaften.

Studentene hadde gjort opprør mot den første St. Olavs orden, som harselas over denne laget de sin egen. De samlet penger til eget hus i en sparegris – derav Griseordenen – og den ble forbildet til Purpurnæsen, som har tre grader: ridder, kommandør og storkors.

Studentenes respektløse munterhet tok kunstnerne i arv, med den lettsindise formålsparagraf: ”Denne orden er indstiftet til Belønning af Toddy-Drikning efter kl 15 lørdag”. Nytelse av den populære drikk på lørdager, etter datidens skjenkebestemmelser, var nemlig forbeholdt lukkede selskaper og foreninger. Derfor holdt Kunstnerforeningen i den første tiden gjerne møter på lørdager.

4

På toppen av Pupurnæsens ridderdiplom troner en bukk med toddyglass i pannen – og under lyser selve Næsen:

SPLENDET IN ORBE – måtte den lyse over verden!

Devisen er hentet fra J.S. Welhavens tekst til professor Hansteens æresmedalje, og har vært Pupurnæseordenens motto siden 1874.

 

 

Det er Ordenspromosjon hvert 5. år.  Felles for alle som blir hedret – i tillegg til at de har gjort en stor innsats for norsk eller internasjonalt kulturliv – er at de får sin nese rødmalt. Alle unntatt Charles Chaplin (1964). ”Jeg har vært en klovn hele livet. Kan jeg få lov å slippe i kveld?”

I eldre tid var det brødrene Brynjulf og Knud Bergslien som ledet arbeidet med ridderskjoldene. Senere ble det teatermaler Jens Wang som overtok og sto i spissen for en rekke yngre malere – like frem til trioene Thore Heramb, Per Fjeld og Ulf Aas, som har malt de fleste nyere skjold. Mange av disse henger nå på Engebret i Hjørnekammeret og trappegangen til 2. etasje. De seneste skjoldene (2014) er utført av Karl-Erik Harr, Marit Bockelie og Kåre Øien.

4

Ridderskjold i trappegangen. Foto Henning Høholt

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv