Kunstnernes kår

Denne gang var temaet «Kunstnernes kår»

ImageImage

”Kunstnernes kår” var tema for debattmøtet 21. november 2011. Møtet ble avholdt i Teatermuseets gamle lokaler i 2. etasje på Gamle Raadhus i Rådhusgt. 19.  Det var stort oppmøte med til sammen 48 personer til stede.

Panelet besto av 5 meget profilerte representanter fra de forskjellige kunstnergruppene:
Tarald Lundevall, siv.ark. ved Snøhetta arkitektkontor og professor 2 ved Khio.
Hilde Rognskog, leder av NBK, Norske billedkunstnere
Anne Oterholm, leder av DNFF, Den norske forfatterforening
Hauk Heyerdahl, leder av NSF, Norsk skuespillerforbund
Reneè Rasmussen, leder av MFO, Musikernes fellesorganisasjon
Møteleder var som vanlig styremedlem for arkitektgruppen; Seppo Heinonen, som ønsket velkommen og ga ordet til paneldeltagerne.

Tarald Lundevall, startet med ”Arkitekten har betjent den herskende klasse opp gjennom århundrene som rådgivere”. Han ga en kort statistikk over arkitektenes ståsted i dag. Av 4000 fullt utdannede arkitekter er ca. 90 % leverandører av tjenester til et marked, planlegging av bygninger og byrom. De resterende 10 % er ansatt i stat og kommune. Økonomisk er arkitektene i lønnsklasser fra 350.000,- og oppover til 650.000 i tråd med økende alder og kompetanse. Det er en svært liten gruppe som ikke er aktive i levering av tjenester i et marked. Det er vanskelig for unge arkitekter og ”slippe til”. De unge arkitektene må bruke ca. 7-8 år som ansatte før de får slippe ordentlig til. Det er vanlig at det arbeides med 2-6 oppdrag per hode avhengig av kompleksiteten. Arkitektene er likevel rimelig tilfredse. Mange små kontorer med 2-3 personer. Bare 1-4 % er arbeidsledige. De er en innadvendt gruppe som i liten grad deltar i samfunnsdebatten.

Hilde Rognskog opplyste at det er 2750 medlemmer i NBK.  En levekårsundersøkelse viser at billedkunstnerne kommer dårligst ut med gjennomsnittlig inntekt på kr 86.000,-. Det er skapt et inntrykk av at det er for mange kunstnere. Årsaken til oppfatningen om sterk vekst i kunstnerbefolkningen er hentet fra rapporten «Kunstnernes, aktivitet, arbeid og inntektsforhold», (Telemarkforskning, 2006). Rapporten viser en vekst i kunstnergruppene filmarbeidere, skuespillere, designere og illustratører.
Når det gjelder billedkunstnere, har det vært en tilvekst på 25 kunstnere i året i løpet av de siste 12 år. Med hensyn til den økende interessen for kunst i samfunnet og de oppgavene kunstnerne er blitt pålagt, er ikke det skremmende tall.
De fleste stipend som deles ut er akkumulert av det billedkunstnere skaper sjølv og kommer frå 5% fondet og vederlagsordninger gjennom BKVF og BKHF. Disse utgjør ca 72 prosent av stipendmidlene. Resten kommer fra Statens stipend.
Det er bare et fåtall av medlemmene som kan få stipend hvert år. Statens stipend dekker 13 % av medlemsmassen og 12,5 % mottar garantiinntekt.
I forhold til andre kunstnergrupper som i større grad er lønnstilknyttet, må billedkunstnere kjøpe seg fri fra annet arbeid for i det hele tatt å kunne begynne å lage kunst. Deretter må kunstneren finansiere kunstproduksjonen.
Kunstneren ønsker først og fremst å arbeide på atelier. Det er her risikoen og kampen for bedre kår ligger.
Norske Billedkunstnere har ikke en enhetlig industri bak seg som forlagsbransje, musikk eller filmindustri. Kunsthaller, kunstnersentre, museer, auksjonshus er ikke en enhetlig motpart.
Det er også stor omdreining på hvem som er aktuelle på utstillingsarenaen. Dette varierer, men det er ikke det samme som at kunstnerne skal slutte å lage kunst. Det er viktig å ta vare på de lange kunstnerskapene. Men forholdene må legges til rette for at det i det hele tatt er mulig å opparbeide seg et langt kunstnerskap.
Hittil har løsningen for bruk av kunst i næringslivet, handlet om at kunstnerne må bli flinkere til å tenke bedriftsøkonomisk og selge seg selv, eller at selve kunstnerrollen må redefineres.
For NBK er det fortsatt et mål at organisasjonen skal være demokratisk organisert med høy kunstfaglig kompetanse.

Anne Oterholm innledet med at det er 570 medlemmer i forfatterforeningen i dag, dvs. representanter for skjønnlitterær voksenlitteratur. Foreningen er ikke i vekst, til tross for at det blir stadig flere forfattere. Det er heller ikke noe mål. Gjennomsnittlig inntekt er kr 216.500,-, medial inntekt kr 164.000,-. Fordi man ikke er fast ansatt er det bl.a.vanskelig å få banklån som forfatter, det er bare 50 % som oppnår det.
Som forfatter føler man seg som ”klient” når man må søke stipend, omtrent som hos NAV.
Bokbransjen blir mer og mer kommersiell, og noen få forfattere har god kontakt og støtte fra forlagene. Men de fleste lever med usikker inntekt, og må ha andre jobber utenom det å skrive. Dette gjelder også andre kunstnergrupper. Men norske forfattere tjener mer på sine bøker enn forfattere i andre europeiske land, pga avtaleverket.

Hauk Heyerdahl refererte til at han akkurat kom fra et møte i FIA-den internasjonale føderasjonen av skuespillerforbund.
På disse møtene får man utlevert rapporter fra de ulike landene, som omhandler skuespillernes situasjon utover i Europa og verden. På sett og vis er det litt flaut og sammenligne den norske rapporten med de utenlandske. Skuespillere internasjonalt er dårlig stilt. Det finnes få tariffavtaler og stipendordninger er fraværende. De fleste er selvstendig næringsdrivende og har derfor minimalt med sosiale rettigheter. Pensjon er et fremmedord; forsikringer og feriepenger kan man bare glemme.
Som alle andre arbeidstakere, trenger skuespillere å leve av arbeidet sitt. I motsetning til mange andre arbeidstakere, jobber skuespillere uregelmessig. Vanligvis blir man ansatt i en produksjon i 3-4 måneder, så blir man arbeidsledig. Videre er man kanskje på en audition, får en rolle i en film. 4 dager. I løpet av et år, kan en utøver derfor arbeide for et titalls forskjellige arbeidsgivere. For en betydelig andel av en skuespillers profesjonelle liv, vil man være teknisk arbeidsledig. På grunn av disse sekvensielle arbeidsforholdene, kan man ikke stole på at arbeidsledighet vil gi noen økonomisk lettelse når man er ute av arbeid da det ikke øker poengene i folketrygden. En kunstners arbeid består ofte av idèutvikling, søknadsskrivning og prosjekter som aldri blir noe av. Den tida får man ikke godskrevet, og i tillegg er det arbeid man ikke kan utføre når man er på arbeidsledighetstrygd.
Skuespillerne i Norge blir sett på som en del av lønnsadelen blant kunstnerstanden. Levekårundersøkelsen fra 2008 viser imidlertid at blant våre medlemmer er gjennomsnittsinntekten kr 248.000,-, for fast ansatte kr 350.000,-. Menn har 48 %  høyere total bruttoinntekt enn kvinner.  Av 1.100 skuespillere er bare 165 fast ansatt.
Innen vårt fag er det en enorm utvikling. Det blir færre faste stillinger og markedet blir mer og mer prosjekt orientert. Dette fører til at vi nærmer oss et europeisk klima. Dette skyldes at det utdannes for mange skuespillere. Mange ønsker å satse på en karriere som skuespiller.
Vi lever i den tiden Andy Warhol spådde ville komme, nemlig i en tidsepoke der alle vil være artister.
Han var veldig opptatt av at det skal være mulig å ha et liv ved siden av det å være skuespiller. Vår oppgave er å gjøre det mulig å leve av yrket. Skuespiller og danseralliansen er et godt eksempel på en ordning som motvirker dette.
I tillegg må man ikke innføre kunstfiendtlige ordninger; dette er en utfordring som kan være vanskelig og balansere. For eksempel innen ny teknologi. Nye arenaer oppstår og her må man være påpasselig med å få betalt for sine rettigheter, samtidig som man ikke vil stoppe utviklingen.

Reneè Rasmussen: MFO er forbundet for utøvende kunstnere og musikkpedagoger. Medlemstallet er i dag 7.300 og er økende. Regjeringens satsning på musikkfronten har gitt musikerne bedre kår i forhold til ellers i verden. Musikere er en bred gruppe bestående av kirkemusikere, pop/rock, jazz, folkemusikere, sangere, orkestermusikere osv. Mange kan leve av sin kunst som ansatte i etablerte institusjoner. Frilansmusikere sliter med de samme problemene som andre frilansere, og mange tvinges til å bli selvstendig næringsdrivende. Kunstneropprøret i 1974 resulterte i at man fikk forhandlingsrett, statlige stipender og garantiordninger. Med det politiske bildet vi har i dag, er det fare for flere av disse godene. Som eksempel resulterer nedleggingen av Rikskonsertene at musikerne selv må stå for alle utgifter ifm konsertoppdrag, som før var fullfinansiert. Dette er en risikosport da utgiftene kan bli større enn inntektene. Musikerne må nå søke Norsk Kulturråd direkte om støtte og ordne alt det praktiske selv. I den andre enden kan dette føre til at folk rundt om i landet får dårligere tilbud.
Hun oppfordret Hauk Heyerdahl til å utdype om den nye Skuespiller- og dansealliansen som nylig er vedtatt som en prøveordning med 3 mill. i støtte over Statsbudsjettet. Skuespiller- og dansealliansen vil bli en ny organisasjon som ansetter et gitt antall frilansskuespillere og -dansere for en viss periode. Alliansen skal forhindre at de ansatte utøverne må heve dagpenger og være passive mellom jobbene de gjør for andre arbeidsgivere. I stedet vil utøverne i ledige perioder motta lønn fra alliansen, der de plikter å drive faglig utviklingsarbeid både for seg selv og for frilansere utenfor alliansen – for eksempel gjennom kurs og mentorordninger.
Det vil være et krav å være aktiv i jobbmarkedet store deler av året for å beholde sin plass i alliansen.
Modellen henter inspirasjon blant annet fra Sverige og Frankrike, der det vises til svært gode erfaringer med lignende ordninger.
Alliansen skal bidra til en profesjonalisering av arbeidsmarkedet til frilans- scenekunstnere, bedre nettverk og en effektivisering av formidling av utøvere – samtidig som medlemmene i alliansen gis en trygghet og kontinuitet i sitt kunstneriske virke, og sikres en rekke sosiale rettigheter, som pensjon og sykepenger. Dette kan bli en fremtidig modell for flere av kunstnergruppene.Heyerdahl opplyste at 3 mill. rekker til 2 måneders drift!

I pausen spilte 3 av medlemmene i Sturm und Drang for et entusiastisk publikum, og formannen takket musikken med å overrekke dem hver sin bok. Han tilla at av de vanskelighetene billedkunstnerne har, er at gallerister tar opptil 50 % provisjon av salgene.

Det kom en del innspill fra salen; vi refererer noen kommentarer og svar nedenfor :

Kostymemakernes plass i NSF ble etterlyst – og at alle grupper i en teaterproduksjon er viktige, ikke bare skuespillerne og instruktørene.

Det er en vanskelig situasjon for skuespillerne. Det er få faste stillinger, og alle er livegne i sine egne grupper. Ikke midler nok til å sette opp dramatikken. Det må være plass for den gode kunst. Egenarten må heves og noen må få lov til å bli gode. Skuespillerne har en vanskelig situasjon med færre faste stillinger. Man trenger oppgaven og mulighet til å utvikle seg som kunstnere.

Garantert minsteinntekt gir kunstnerne mulighet til å arbeide. Man er urolig for den elitetenkning som foregår nå.

Anne Oterholm skal i møte med den nedsatte arbeidsgruppen med Anne Egner som leder, og som skal se på den profesjonelle kunsten.

Arkitektene opplever nå i sitt fag et behov for selvsynliggjøring for bedrifter og enkeltpersoner. Kunstnergruppene er i dag underlagt markedskreftene i et liberalistisk system.

Teater og opera krever innsats og medvirkning fra mange kunstner- og håndverksgrupper. Under byggingen av den nye operaen deltok personer fra 60 forskjellige yrkesgrupper.

Det er et problem at unge mennesker som er kommet fram i mediene, for eksempel i realityprogrammene, har for store forhåpninger om fremtidig karriere som skuespillere og kunstnere.

Formannen takket avslutningsvis panelet og overleverte foreningens bok. Han presiserte at Kunstnerforeningen er en åpen forening. Temaet for debattmøtet ble karakterisert som høyst aktuelt, viktig og interessant. De tilstedeværende ble antagelig klokere og fikk et innsyn i de andre kunstnergruppenes kår, både det som var positivt i situasjonen og hvilke utfordringer som ligger foran oss.

Ref. Seppo Heinonen
Image

 

Publisert i Debattmøte

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv