Livstid kontra åremålstillinger?

Et teaterterreng i endring

Debattantene var: Ole Johan Skjelbred, skuespiller på Nationalteateret.  Agnete Haaland, forbundsleder i Skuespillerforbundet.  Catrine Telle, teatersjef på Oslo Nye Teater.  Bjørn Birch, teaterleder på Akershus Teater.
Det var fire sterke og flotte innlegg med forskjellige synspunkter.
Ole Johan Skjelbred sto sterkt for åremål. Han sier at det ikke finnes noen kunstneriske argumenter for fast ansettelse, eller livstidsansatte. Følte han møtte massiv motstand fra fast ansatte ”68-ere”som besitter disse stillingene og som utgjør en lønnsadel pga permisjoner med ukritisk kommersiell jobbing.  Han mener systemet konserverer teateret, balsamerer en teaterkonservatisme. De som er fast ansatt er de som klager mest, tjener mest og er mest misfornøyd med lønnen. Han mener systemet vi har skaper for stor skuespillermakt og at nye unge tilpasser seg den rådende tradisjon sammen med regissører og teatersjefer. Det innkapsler evnen til nytenkning. Han vil ha et åpnere landskap for fremtidig generasjoner.
Agnete Haaland knuste ordet livstidsansatt. Alle kan slutte, sies opp, ta permisjon. Vi er den dårligst beskyttede arbeidsgruppen.  Hun mener det er viktig med de faste stillingene. Pga. likestilling. Hindre bruk og kast av jentene. Hvor blir det av de eldre skuespillerne? Det er viktig å se levd liv på scenen. Hun mener teatersjefene har nok makt som det er. Teatersjefen kan avsette etter skjønn. Hans/hennes skjønn er enerådende. Dessuten minnet hun om at ordinær drift skal være tuftet på fast ansettelse. Av 1100 medlemmer, er 173 fast ansatt på teatrene. I fjor var det 350 årsverk inne på teatrene. Viktig å ha en fast kjerne på teateret og skape flest mulig årsverk for skuespillere.
Catrine Telle siterte avdøde Tor Hjort Jensen: Ensembler er nekrologer etter avgåtte teatersjefer. Hun er mot faste ensembler. Mener ensembletanken er død. Ensemble må ha et felles kunstnerisk grunnlag og felles mål. Det mener hun ikke skuespillerne har. Hvis ensemblet er dødt, hva snakker vi om da? Sosial trygghet? Skal vi betale for trygghet for noen? Mener det ikke blir bedre teater av fast ansatte. Teaterne ender opp med å drive finere artistformidling. Provinsen trenger faste stillinger for å lokke folk til å bli.
Bjørn Birch er teatersjef for et teater uten fast ansatte. Blir det bedre med eller uten fast ansatte? Blir det bedre om jeg sitter så lenge i stolen min at jeg går over fra ansvarsfølelse til eierskapsfølelse. Skuespillere får fort eierskap selv til et ensemblefritt teater. Det mener han ikke er bra, da gjør det vondt å måtte slutte. Det er vanskelig å rollebesette med ensemblefrie teatre. Det krever mot, timing, innsikt og kjennskap til de man velger å utfordre med den tiltenkte oppgaven  At alle skal ha lagt forholdene til rette til å utvikle seg til en hver tid er umulig. Skal man bygge team, må man kjenne folk. Foreslår å beholde noen faste ensembler med god plass til frilansere. Inngå co-produksjoner. Slippe til det frie sceniske feltet i gjestespill.
Så spilte Wolfgang Plagge til glede for oss alle.
Og så var ordet fritt.  Det var minst 50 fremmøtte.  Det er rekord!
Kari-Ann Grønsund
vise-formann

 

Image

Image

Image

Image

Publisert i Debattmøte

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv