Mer fra Lubeck og Hamburg

Noen arkitektoniske- og bymessige betraktninger og inntrykk fra Kunstnerforeningens reise i byene Lübeck og Hamburg 17.- 24. april 2010

Disse to nordtyske hanseatiske handelsbyene som begge har sin bystatus fra slutten av 1100 tallet, gir et sterkt kontrasterende inntrykk. Der Lübeck fremstår som en vakker, strukturert og historisk relativt intakt by, oppfattes Hamburg som en fragmentert by med hensyn til struktur og arkitektur. Denne divergens må i hovedsak tilskrives den ulike graden av ødeleggelse byene ble utsatt for under 2. verdenskrig.

Tradisjonelt har en rekke bygningstyper i nordtyske byer fra middelalderen og frem til vår tid inngått i den nordtyske ”Tegel-tradisjon”. Denne tradisjon, med bruk av et ildfast byggemateriale, gjorde at en vesentlig del av den brannbombeskadet bebyggelsen beholdt sine bærende murvegger rimelig intakt.  Ved gjenoppbyggingen har dette vært vesentlige element ved rekonstruksjon og gjenoppbygging av bygninger, og for de arkitektoniske føringer som ble lagt til grunn for byfornyelsen.

Lübecks gamle sentrale bydel, liggende på deltaet som omkranses av elven Trave med sideelv, fremstår som helhetlig ”bastion by”. Den gjenværende byporten fra det 15. århundre hjelper fantasien til å forstå byens beskyttende mur-konstruksjoner. En beskyttelse som ble forsterket med elvas vollgraveffekt.

Ved ankomsten fremstår byens bygningslandskap som et fint skue: Bygningsmassen som generelt har en harmonisert utforming og byggehøyde, kontrasteres av byens høye kirkespir og tårn. Inne i bystrukturen fornemmes den middelalderiske stringente byplan, med smale og dype bygg inn i kvartalstrukturen. Byens historiske preg uten stor påtrengning av moderne arkitektur, gjør byen harmonisk og opplevelsesrik. Bebyggelse representerer bygg fra de fleste stilarter fra middelalder og fremover. Et eksempel på et mektig og interessante bygg i nordtysk mursteinsgotikk, er MarienKirche som er oppført rundt 1300 (Rehabilitert etter krigen). Et annet interessant eksempel er barokkhuset Buddenbrookhaus, Dette ikke spesielt for husets høye arkitektoniske kvaliteter, men fordi det er huset til Buddenbrook familien og forfatteren Thomas Mann.

 Image

Image

Hamburgs eldste bydel ligger til elva Elben. Denne vannveien med gode havneforhold har vært og er kilden til byens etablering og grunnlag for dens utvikling til å bli tysklands nest største by. Ved reise gjennom byens ulike områder, registreres et betydelig innslag av vann og fine parker, noe som bidrar sterkt til byens attraksjon. I byens sentrale deler fremstår bebyggelsen med divergerende strukturer, omfattende bygg fra forskjellige tidsepoker og i ulike stilarter. Omfanget av historiske bygg fornemmes som relativt beskjedent. Dette forholdet har sin årsak i historisk hendelser som bybrannen i 1842 og 2. verdenskrig.

Byens byggvariasjon innen ulike områder og kvartaler gjør Hamburg til en spesiell og interessant by. Spesielt interessant er den pågående utvikling av det store havnearealet, HafenCity, som er frigitt fra frihavns-området. Her eksponeres et fornyete Hamburg gjennom vår tids arkitektur i kontekst med nye- og rehabiliterte teglvarehus. Et godt og spennende eksempel på integrert gammel og ny arkitektur, er ”ElbePhilharmonieHall” som er under oppføringen. Her er en eldre rehabilitert lagerbyggdel benyttet som byggets basisetasje. Dette i kontrast til kompleksets øvre lette og artikulerte struktur. Byggkomplekset skal i tillegg til konsertbyggfunksjoner, huse hotell, boliger, restauranter og servicefunksjoner. Dette ”multifunksjons-konseptet” er interessant idet anlegget nærmest forutsettes å fungere som en bydel, og ikke et hus. Det blir det spennende å se dette arkitektonisk lovende og eksponerte bygget ferdig utviklet.

Image
Image
Image

Det er et tankekors å konstatere at når Hamburg skal etablere et storslått og sentralt kulturbygg, avsettes det god plass mot tilliggende bygg, mens vi i Oslo bygger Operaen inne med høye bygninger!

Knut Jørgensen

Publisert i Utenlandstur

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv