Nasjonalgalleriet – et stridens eple

Nasjonalgalleriets fremtid var temaet for Debattmøtet i Teatermuseet den 8. november 2010.

Politikere med kulturministeren i spissen vil flytte kunsten til et nytt museum på Vestbanetomten. Protestene har vært høylytte, ikke minst fra arkitekter, kunstnere og andre kulturinteresserte.

I panelet satt: Fredrik A S Torp, sivilarkitekt MNAL,  Jean-Yves Gallardo, avdelingsdirektør for kommunikasjon ved Nasjonalmuseet, Dag Hol, billedkunstner, Francoise Hanssen-Bauer, avdelingsdirektør for samlingsforvaltning, Nasjonalmuseet, Gro Lauvland, sivilarkitekt PhD, post doktor v/Institutt for byggekunst, form og farge, NTNU, Maaretta Jaukkuri, professor, kunstnerisk leder Kunstnernes Hus, Ulf Grønvold, sivilarkitekt MNAL, seniorkurator Nasjonalmuseet; ansvar for byggeprosjektet på Vestbanen. Møteleder var arkitekt Seppo Heinonen.

Det var stort fremmøte og sterkt engasjement både hos panelet og i salen. Temaet ble godt belyst, med gode innlegg og rimelig grad av saklighet.

Fredrik Torp la frem den historiske bakgrunnen for Nasjonalgalleriet fra 1814 og frem til i dag, med byens to hovedakser Karl Johans gate og Universitetsgaten, hvor hovedstadens viktigste bygninger har funnet sin plass. Nasjonalgalleriet ble bygget i flere byggtrinn. Det første omfattet midtpartiet med trapperommet, ferdig til innflytting  i 1880-årene. Deretter fulgte søndre fløy i 1907 og nordre fløy i 1924. Torp viste til de to arkitektkonkurransene for Nasjonalgalleriet på Tullinløkka, i 1972 med Lund og Slaatto som vinnere og i 1995 med Telje-Torp-Aasen’s vinnerprosjekt. Heller ikke dette siste prosjektet ble ført videre og i 2003 blir det vedtatt en samorganisering av Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst under navnet Nasjonalmuseet for kunst og arkitektur. For Nasjonalmuseet er det for vanskelig å lage en samlet løsning på Tullinløkka. ”Noen snakker sammen” og 28. mai 2008 ”er Nasjonalmuseet flyttet til Vestbanen”.  I januar 2009 blir dette vedtatt av Regjeringen. Samtidig bygges et nytt arkitekturmuseum på bankplassen, tegnet av arkitekt Sverre Fehn og åpnet i 2008. I april 2010 har juryen plukket ut tre vinnere i arkitektkonkurransen om et nytt Nasjonalmuseet på Vestbanen. Det er ennå ikke avgjort hvorvidt førstepremieprosjektet skal legges til grunn for utbyggingen.

Forutsetningen for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er at de tre nåværende museene, Nasjonalgalleriet, Kunstindistrimuseet og Museet for samtidskunst, flyttes til Vestbanen og at Nasjonalgalleriet nedlegges som kunstmuseum. Torp hevder at det ikke skjer i noe annet land eller hovedstad at man legger ned ”sitt gamle museum”. Og at i andre museer i Skandinavia klarer man å beholde sine gamle museumsbygninger med en fornuftig oppgradering av klimaforhold.

Jean-Yves Gallardo understreket at den overordnede strategi for Nasjonalmuseeter å sikre de mest gunstige forutsetninger for kunsten, både i dag og for fremtiden. Han mente at det i diskusjoner om Nasjonalgalleriet legges for sterk vekt på avhengigheten mellom kunsten og bygninger. Han viste til Musée d’Orsay og Centre Pompidou som eksempler på at det å flytte kunsten til nye lokaler gir mulighet til å presentere den på en ny måte, for en yngre generasjon. Nasjonalgalleriet viser i dag bare 7 % av samlingen og kan på Vestbanen vise 25 %. I dag vises bare en fjerdedel av hva museet har av Munch. Museet har behov for større lokaler til forskning, formidling og bevaring, – de beste forhold for kunsten. Han fremhevet at på Vestbanen legges det opp til: Dynamisk utvikling – Bedre forhold for kunsten – Lavere terskel for publikum.

Dag Hol hevdet at det ikke først og fremst er bygningen, men kunsten som må stå i sentrum. Munchsalen er ikke lenger representativ for Munch i dag. Munchsalen er for liten. De samme gjelder for eldre malere. I.C.Dahl er viktig, for sin rolle og sitt kunstsyn. Det samme gjelder Balke, Thaulow, Hertevig. De burde alle få større plass og komme bedre frem i lyset.

Francoise Hanssen-Bauer tok for seg klimaproblemene. Tidligere anbefalinger har vært 20 grader +/- 2 og 45 %  relativ luftfuktighet. Nyere anbefalinger er bredere med 40-60 % fuktighet. I deler av Nasjonalgalleriet har man om vinteren registrert 15-20 % relativ fuktighet, konf. Multiconsults utredning. Hun fremhevet ellers at hovedargumentet for flytting til Vestbanen er at man trenger mer plass for å gi publikum et bredere bilde av kunsten.

Gro Lauvland tok videre opp Torps fremheving av aksene i byen med Karl Johans gate og Universitetsgaten og de mentale billeder man danner seg av en by. Det har stor betydning at våre viktigste bygninger er knyttet til disse aksene og er med i ”vårt mentale kart over byen”.

Maaretta Jaukkuri har arbeidet ved  Helsinkis nasjonalgalleri. Helsinki har en klar deling av sitt nasjonalgalleri, med en bygning for den eldre utenlandske kunsten, Ateneum for finsk kunst fra 1700-tallet til ca 1960 og Kiasma for den moderne kunsten fra 1960/70 til i dag og videre fremover. Hun mener at dette har gitt gode forhold for kunst fra ulike perioder.

Ulf Grønvold hevdet at Nasjonalmuseet må ha sitt fokus på Vestbanen med de muligheter som ligger der. Hovedgrunnen til at Nasjonalmuseet advarer mot en delt løsning er at dette gir usikkerhet for et Nasjonalmuseum på Vestbanen.

Arkitekt Erik Collett fra aksjonsgruppen for bevaring av Nasjonalmuseet viste tegninger med illustrasjoner av hvordan et oppgradert Nasjonalgalleri kan fungere som kunstmuseum, med ny hovedinngang fra Tullinløkka på underetasjenivå (senket en halv meter), med kafé og butikk  vendt ut mot Tullinløkka og med ny heis opp gjennom etasjene. Dette kan gi Nasjonalgalleriet større areal i de øvrige etasjene med en planløsning tilsvarende som i dag. ”Nasjonalgalleriet er bygget som et museum, for de bildene som henger der i dag og som har hengt der siden starten”.

I debatten deltok både representanter for Nasjonalmuseet, som supplerte innlederne fra museet, og engasjerte deltagere fra salen. Det ble drøftet ulike sider ved temaet flytting eller delt løsning som klimaforhold, problematisk transport mellom Nasjonalgalleriet og Vestbanen, osv.  Hvor stort bør et kunstmuseum være? Hvor mange inntrykk kan et menneske motta innenfor et museumsbygg? Oppdeling i flere museer kan gi klarere identitet til de enkelte museer og perioder, som i Helsinki.

I et forsøk på oppsummering kan man kanskje si: ”Delt løsning? – Ja takk begge deler!” Et flertall av deltagerne så nok for seg en delt løsning hvor man i Nasjonalgalleriet kunne gi mer plass og oppmerksomhet til ”gullalderens kunstnere” og hvor den nyere kunsten kunne få sin plass i et nytt og moderne museumsbygg på Vestbanen.

Bjørn Egner

arkitekt og varamedlem i styret

Publisert i Debattmøte

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv