Historikk

FORENINGENS HISTORIE – KORTVERSJON

Kunstnerforeningen ble stiftet første gang av maleren Hans Gude, fiolinisten Ole Bull og deres venner i 1848.

I den første mannsalder etter 1814 måtte de som ville bli kunstnere dra til Europas kunstbyer for studier eller levebrød. Billedhuggerne dro til Thorvaldsens Roma, musikerne gjerne til Berlin, eller som Ole Bull og Tellefsen til Paris. Malerne fulgte enten i I. C. Dahls fotspor til Dredsen eller Fearnlys til München eller Tidemand og Gudes til Düsseldorf. Men etter februarrevolusjonen i Paris 1848 spredte uroen seg, så de fleste fant det best å dra hjem. De møttes i Christiania hvor de stiftet Kunstnerforeningen med Hans F. Gude som formann i 1848.

I mars 1849 laget de sine berømte forestillinger på Christiania Theater, der studentene sang korverk av Kjerulf, Ole Biull spilte ”Solen jeg ser”, osv.

Da forholdene roet seg ute i Europa, reiste mange av kunstnerne tilbake til Düsseldorf, Roma og Paris, mens Ole Bull reiste til Bergen og grunnla det første teater i sin hjemby.

Særlig pga Bjørnsons kamp, ble Christiania Theater et norsk teater midt i 1850-årene, og skuespillerne utgjorde hovedstammen i den gjenreiste kunstnerforening som ble stiftet i 1860, da Vinje, Wolf, Kjerulf og Ibsen gjenopplivet foreningen.

Den danskefødte skuespiller og operasanger Nicolai Wolf ble valgt som formann.

Den første forening hadde hatt ti ideelle mål: å arbeide for det internasjonale kunstliv og skaffe unge talenter stipendier og sjanse for å komme ut og lære. Foreningen av 1860 var mer opptatt av det gode samvær på tvers av fag-grensene.

I sin senere utvikling har Kunstnerforeningen forsøkt å følge begge disse mål. At billedkunstnerne i 1880-årene, forfatterne i 90- årene laget sine egne faglige foreninger, har bare forsterket behovet for en tverrkunstnerisk klubb, og vi er fremdeles moderforeningen ved siden av fagforeningene.

Foreningen har hele tiden bestått av 5 grupper:

Bildende kunstneres gruppe, Forfattergruppen, Arkitektgruppen, Musikergruppen og Teatergruppen (nå Film- og scenekunt). I tillegg har foreningen alltid tatt opp medlemmer blant museums- og gallerifolk, mesener og andre som gjennom sin nære kontakt med kunst og kunstnere tilhørt vårt miljø, men da som passive medlemmer (nå assosierte medlemmer) dvs at de har full møterett, men de har ikke stemmerett og er ikke valgbare til styret, stipendkomité eller valgkomité.

KUNSTNERFORENINGENS TILHOLDSTEDER

Som nevnt foran holdt norske kunstnere i tiden etter 1814 til i Europas kunstbyer, da vi ikke hadde noe kunstakademi hjemme i Norge.

Februarrevolusjonen i Paris i 1848 spredte seg over store deler av Europa, og gjorde at de norske kunstnerne vendte hjem i 1849. Hjemme igjen samlet de seg i Chrisitania, og hadde som møtested lyststedet ”Solli” (Sollied), en løkke ved Drammensveien. Det kalte seg ”et lyststed for honette personer”, og var nylig åpnet med servering, blåseorkester og sangkor, og kalte seg honett i motsetning til kneipene i Vika og Vaterland som var lite ansett for ”honette personer”. I samvær med hjemmeværende kunstnere som Welhaven, Kjerulf og tidens ledende arkitekter som Linstow, Grosch og Schirmer, planla de en forening og en presentajsonsforestilling på Christiania Theater i mars måned. Senere i 1849 flyttet de samværet til Gamle Raadhus, hvor de holdt sammenkomster frem til forestillingen på teateret. Noen av malerne fikk også anledning til å låne et av de nybygde auditoriene på Universitetet som atelier, takket være Schirmer og Grosch.

Etter presentasjonsforestillingen i mars 1849 holdt den nystiftede foreningen til i forskjellige kaféer i kvartalene Kongensgate og Dronningensgate ut gjennom århundret med Johannes Bruun som en hovedfigur. En periode var de på Søylehallen i Akersgaten (nå skuespillergarderobe på Centralteatret). Senere (1911-1918) holdt foreningen til i Overlyssalen i Studentersamfundets nye lokale i Universitetsgaten, kalt ”Chateau Neuf” (senere kalt Humla).

Da vinhandler Bloms bodega i 1990-årene flyttet til den gamle stall i Karl Johans gate 37 – 41, ble Bloms bodega et kjært møtested for mange kunstnere. Under 1. verdenskrig og i 1920-årene var det i Kristiania forbud mot servering av sterke drikkevarer, men i 1927 falt forbudet bort ved folkeavstemming. Til gjengjeld vedtok bystyret i Kristiania nå forbud mot bodegaer. Kunstnerforeningen søkte da kommunen om å drive Blom bodega som Kunstnernes restaurant Blom, og fikk lisens til dette med Sigfred Stephensen som restauratør. Denne ordningen fortsatte i 1930-årene og under og etter 2. verdenskrig under skiftende formenn i foreningen og med skiftende restauratører.

Flere ganger var så Blom truet av nedrivning og nybygg i Karl Johan kvartalet, men dette ble først til alvor i 1982. Ved bygging av Paleet i Karl Johan kvartalet i begynnelsen av 1980-årene ønsket nemlig byggherren å rive Blom for så å bygge en ny reataurant. Byggherren Thor Furuholmen sa ”Nå river vi det gamle rukkelet og bygger nytt”. Men ved iherdig innsats fra foreningens styre og av Oslo’s ordfører Albert Nordengen, og da sønnen Christen Furuholmen fant en teknisk løsning, ble det stoppet. Blom restaurant ble hengende i barduner, mens man gravet under og bygget over. Kjøkken og garderobe var i så dårlig stand at disse ble revet og fornyet. Blom (1890) var en av Oslos eldste restauranter nest etter Gamle Raadhus og Engebret. Blom ble nedlagt i 2005 etter utallige forsøk på å redde restauranten.

Kunstnerforeningens utsmykninger på Blom, våpenskjold, punsjebollen, malerier og andre verdifulle gjenstander er forsvarlig oppbevart på et lager.

.

 

 

 

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv