Trenger vi et kulturråd?

«Trenger vi et kulturråd?»

var tema da Kunstnerforeningen  arrangerte sitt femte debattmøte i serien om aktuelle temaer.

I panelet satt skribenter og kulturpersoner som holdt korte innledninger knyttet opp mot kulturrådet og dets funksjon, blant annet med bakgrunn i innlegg i media omkring innkjøpsordningen for sakprosa og til den nye bokbransjeavtalen. «Hvordan påvirker den offisielle kulturpolitikken Kulturrådets handlefrihet.» og  «Er det behov for reformer eller er alt greit?» var spørsmål som ble debattert.  Styremedlem Seppo Heinonen var møteleder.

I panelet satt:

Nicolai Strøm-Olsen, kulturskribent og praktikant i Civita

Eirik Newth, skribent

Svein Bjørkås, instituttleder, musikkvitenskap, UIO

Ole Jacob Bull, direktør i Norsk kulturråd

Tidspunktet (mai måned) må kanskje ta ansvaret for at få fant veien til Teatermuseet denne mandagskvelden.  Men engasjementet var stort både i panelet og blant de fremmøtte.

Ole Jacob Bull innledet med et tilbakeblikk på Kulturrådets mangeårige virksomhet. Norge var tidlig ute med etablering av ordningen allerede i 1965. Midlene har vært fordelt etter faglig skjønn hos medlemmene i rådet, som i hovedsak har bestått av fagfolk med armlengds avstand til politikk. Hva er kvalitet innenfor kunsten, kan skjønnet aksepteres som legitimt? Kvalifisert subjektivitet. Spisskompetanse er ikke demokratisk- ikke heller i fm forvaltning av offentlige midler. Påstander høres i blant om kameraderi, inhabilitet og vilkårlighet. Kulturministeren går inn for all makt til departementet. Bør prinsippet med tildeling av knappe statlige tilskudd opprettholdes? Svein Bjørkås: Kan man risikere at Kulturrådet blir politisk aktør som en slags politisk pengefordelingsmaskin. Kulturrådet blir mer og mer taust; da blir fagutvalgene enda mer viktige. Rådet blir mer og mer generelt, med fare for å miste sin politiske betydning som igangsetter. Hvorfor? Fordi det drives av embetsverket? Den faglige kompetansen bør skjerpes. Hvilken kunst skapes det rom for? hva med den smaleste og rareste kunsten – marginaliteten? Små penger som utløser store krefter er god forvaltning. For eksempel til styrking av fremdrift av kunstfestivaler

Eirik Newth: Innkjøpsordningen for sakprosa noe av det viktigste vi har. Finnes det andre fordelingsmetoder? Lesevanene endres. Faktatekster leses mer og mer på skjerm, og bibliotekfilialene nedlegges. Hvordan skal utlån av nye bøker foregå på bibliotekene hvis filene kun eksisterer digitalt?  Det må bli større dialog og større grupper.

Nicolai Strøm-Olsen
: Problemet med sterk statlig styring er at kulturinstitusjonene blir svært opptatt av å skaffe penger. De kritiserer nesten aldri statens politikk og kritiserer heller ikke hverandre. Det blir et miljø uten debatt. Kulturutvalgets underutvalg oppnevnes av kunstnerforeningene. Kunstnere som vurderer hvilke kunstnere som skal få stipend. ”Bukken og havresekken”. Kunstnerfagforeningene gis uforholdsmessig mye makt. Vi trenger et politisk uavhengig kulturråd. Prinsipielt bør det være en innkjøpsordning, større enn i dag, og også omfatte drama. En bred flora av litteratur. Ordningen bør stadig være til debatt, det er den ikke i dag. Støtte forfatterne og forlagene. Kulturrådet skal ikke være noe forlag. Det er viktig å sikre mangfoldet. Kontrollere ekspertisen – kritikk er viktig og sundt.

Det ble spurt fra salen – hva med f.eks. musikken? Innkjøpsordning for musikk, hva med rettigheter til lytting på lydfiler? Debatten mellom sal og scene fortsatte også etterat det formelle møtet var avsluttet.

Image

Fra panelet
Image

Møteleder Seppo Heinonen
Image

Engasjert publikum…

Image

Image

Nettredaktør
Guri Heinonen er
Kunstnerforeningens
nettredaktør.
Send e-post
Publisert i Debattmøte

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv