Tone Klev Furnes lanserer bok om Adolph Tidemand

 

Foto: Peder Austrud.

Tone Klev Furnes

ADOLPH TIDEMAND

AT FASTHOLDE HVAD ENDNU BESTAAR

Etter Johan Christian Dahl regnes Adolph Tidemand (1814–1876) som den første norske kunstner med internasjonal status. Han ble feiret på verdensutstillingene i London og Paris, og han solgte malerier til kjøpere fra store deler av verden; Europa, Russland og Amerika.  Denne biografien belyser Adolph Tidemands liv og verk og Norges kulturelle og politiske utvikling fra begynnelsen av 1800-tallet til første del av 1900-årene. Kulturbroen mellom Norge og Tyskland er et sentralt tema, der forbindelsen Mandal–Düsseldorf løftes frem som spesielt viktig for utviklingen på kunst- og kulturens område, i begge byer og begge land. Biografien fremhever Adolph Tidemands verk med motiver fra norsk kristenliv. Sammen med Hans Gude regnes Adolph Tidemand som den store, samlende skikkelsen under nasjonalromantikken i norsk kunst. Og det er gjerne nasjonalromantikeren Adolph Tidemand vi kjenner best. Men biografien belyser at Adolph Tidemand også kommenterte sosiale forskjeller i samfunnet, og at han var opptatt av enkeltmenneskets livsvilkår.

https://www.nb.no/hva-skjer/den-folkekjaere-kunstneren-lansering-av-tone-klev-furnes-adolph-tidemand-biografi/

Tone Klev Furnes er cand.philol. med kunsthistorie hovedfag fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere gitt ut kunstnerbiografier om Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen og Emanuel Vigeland. Boken om Adolph Tidemand er hennes femte biografi. For sitt kunstfaglige arbeid mottok Tone Klev Furnes Mandal kommunes kulturpris i 2011 og Mandal Byselskaps hederspris i 2013. I 2014 fikk hun Sørlandets litteraturpris for biografien om Emanuel Vigeland. Tone Klev Furnes arbeider til daglig som seniorrådgiver kultur i Agder og Telemark bispedømme.

 

Publisert i Forfattere

Informasjon

Velkommen til nettsidene til Kunstnerforeningen. Guri Heinonen er nettredaktør. Klikk Kontakt oss i menyen over ved henvendelser. Bildet på forsiden er et foto av Per Krohgs maleri på Grand Café, som vi har fått tillatelse til å bruke.

Arkiv