Kalle Nilsen – Minneutstilling i Galleri Norske Grafikere
 Kunstneren Kalle Nilsen var født i Gamlebyen i Oslo i 1945, og døde i desember 2011. Nilsen hadde sin utdannelse fra Statens Håndverks– og Kunstindustriskole 1964-67, og Statens Kunstakademi 1967-72. Han bodde og arbeidet på Frysja Kunstnersenter.Han var med på Statens høstutstilling hele 16 ganger; fra han deltok som yngste kunstner i 1967, til etter sin død, i 2012. Han hadde sin første separatutstilling hos Kunstnerforbundet i 1969, og stilte ut med tresnitt hos Norske Grafikere i 1973. Der demonstrerte han sin særegne følsomhet for trykketeknikkens muligheter. Siden hadde Nilsen en rekke separatutstillinger over hele landet, frem til 2010 da han hadde sin siste separatutstilling ved Norsk Skogsmuseum i Elverum. Nilsen er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd, Nasjonalbiblioteket og Riksgalleriet.Han var en allsidig kunstner som arbeidet med ulike materialer innenfor et bredt spekter av formspråk; som grafiker, billedhugger, maler, og tegner. Som bokillustratør gjorde han seg spesielt bemerket for sine illustrasjoner til Amalie Skrams «Hellemyrsfolket». Kalle Nilsen jobbet vekselvis med tresnitt og skulptur. Som billedhugger betraktet han det å arbeide med tre som en forlengelse av å lage grafikk. De store tresnittene hans har et grovt og dynamisk uttrykk som gjenspeiler trykketeknikkens primitive, direkte tilnærming. Nilsen trykket de fleste bildene sine for hånd og flere av motivene ble skåret ut med motorsag – noe som forsterket det rå, maskuline billedspråket. Figurasjonen la ikke vekt på individuelle trekk, og den asketiske formgivingen eliminerte alt overflødig. Med sine arkaiske, monumentale ansikter og skildring av mannskroppen, formidlet han menneskets forbundethet med naturelementene. Tresnittene som stilles ut hos Norske Grafikere har referanser til tegneserier, film og populærkultur. Men titlene – eller mangelen på titler – gir få eller ingen nøkler til å forstå arbeidene. Kalle Nilsen forklarte seg nødig om bildene sine – han ønsket heller å la det være opp til betrakteren å danne seg sin egen forståelse. |