Kirsti Grotmol i Galleri ODONATA

INVITASJON  TIL UTSTILLINGSÅPNING                    2. desember 2012   kl. 14 – 17
Galleri ODONATA                         Det gamle flytårnet på Fornebu – Fornebuveien 1
KIRSTI GROTMOL                          I ALWAYS WANTED TO BE STRONG – maleri og skulptur
Galleri ODONATA har åpent: Mandag – fredag 10-15.   Søndag 11- 18 Lørdag stengt Utstillingen varer til 7.1.2013  2. desember er det også juleverksted og åpne atelierer – julegranen tennes kl. 17.30

Hva er styrke? Hvordan forholder den seg til sårbarhet?                                                Denne utstilingen er en utforsking av hva det vil si å være sterk – mental og fysisk – og hvordan dette kan reflekteres i et kunstuttrykk.  For de to skulpturene “I always wanted to be strong” som har gitt navn til utstillingen – har jeg valgt materialer som forholder seg til styrke på ulike måter. Stein varer lenge, tre kortere, og metall noe midt i mellom.             De kan gå i stykker på ulike måter, hvert materiale har sin egen styrke og svakhet.            En skulptur er lav og jordbunnet , en annen strekker seg oppover. En tredje skulptur “The tree of life. Balance for the 21st century”  er like sårbar og sterk som mennesker framfor sin egen samtid.

Maleriene utforsker styrke og sårbarhet i billedflaten. Jeg tenker ofte på eventyret,   på undringen. Men også stillheten. Som bare kan oppleves alene. Det er noe med ensomheten , noe nødvendig. Derfor er figurene så ofte alene på lerretet. Bildene er skåret ned til det essensielle. Figuren og omgivelsene. Ofte i åpent landskap. Det overveldende i naturen  – det har alltid virket sterkt på meg. Naturen er like sårbar som meg – om enn på en annen måte. Og den klarer seg godt uten meg – ja uten mennesker overhodet.  Det er vi som ikke klarer oss uten den.
Maleriene er også en utforsking av form og billedrom –  med minimalistiske virkemidler – forenklede elementer,  utprøving av ulike horisontlinjer og en begrenset fargeskala – hovedsaklig i grått, sort og gult med noe rødt –  men med en rik  tone av underliggende farger som enkelte steder får trenge gjennom. På samme måten som det foruroligende kan anes under en rolig overflate.
På den måten ønsker jeg å si noe om styrke og sårbarhet i meg selv, i  oss mennesker og i vårt forhold til  naturen, det store rommet og gåtene som omgir oss. Men først og fremst er disse verkene visuelle – og uten ord. De bør oppleves gjennom syn og sanser – med alvor og humor.