Close

Steenbergprisen 2014 til Georg Reiss

Årets pris fra Liv Hazel og Einar Steenbergs fond ble tildelt musikeren Gerog Reiss. Styremedlem for musikergruppen Guri Egge formulerte styrets begrunnelse slik:

Guri Egge og Håkon Austbø
Guri Egge

“Steenbergprisen for 2014 går til en meget mangfoldig musiker som stadig synes å være midtveis i livet når det videre prosjekter. 
Georg Reiss har sin klassiske utdannelse som klarinettist fra Norges Musikkhøgskole og Guildhall School of Music i London, han spilte i Ungdomssymfonikerne mens han var student og vikarierte senere jevnlig i Den norske Operas orkester og Kringkastingsorkesteret.  Georg er i dag kjent både som klarinettist, saksofonist og tárogató-spiller. Han utviklet seg naturlig til å bli en musikkens cross-over artist lenge før det ble moderne.
Hovedvekten av hans virksomhet er knyttet til jazz-tradisjonen. Blant annet kan nevnes: Duo-samarbeid med Morten Gunnar Larsen som startet allerede i 1962, deretter som medlem i hans Ophelia Ragtime Orchestra fra 1977. Han er klarinettist i Magnolia Jazzband siden 1981, Ytre Suløens jazzband 1987 – 1992, har sin egen kvartett, Georg Reiss Kvartett siden 2005. 
Videre kan nevnes hans nydelige håndtering av folkemusikk, klezmer-musikk, balkan- musikk, jødisk og arabisk musikk. Han har spilt, komponert og arrangert musikk til diverse forestillinger ved de fleste teater- og revy-scener i Oslo. Siden 1998 har han hatt et duo-samarbeid med organisten Ulf Nilsen. 
Samtidig holder han sin klassiske tradisjon ved like: Kvintetter av Mozart, Brahms og Weber har i de senere år stått på programmet. 
Litt historie: I ane-galleriet til Georg finner man oldefar Georg Michael Reiss, som tok Norges første doktorgrad i musikk i 1913: ”Musikken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden”; grandtante Elisabeth Reiss, en herlig pianist og kabaret-kunstner; og pappa Helge Reiss en kjent og meget kjær skuespiller ved Oslo Nye Teater i en mannsalder. 
Georg er utrolig god en syntese av dette opphav. Hans musisering lyser av kjærlighet til musikken uansett sjanger. Som formidler er han dessuten en ekte scenekunstner – skjønt alltid på musikkens premisser. Ikke minst har det vært av stor viktighet i de uttallige konsertene han siden 1979 har holdt for skoler og barnehager i regi av Rikskonsertene over det ganske land!
Årets Steenberg-pris går til en musiker som gjennom årene har vist stort kunstnerskap innenfor sitt virke, og som tydelig har til hensikt å fortsette å realisere nye ideer og virksomheter.
Gratulerer, Georg!”
Steenbergprisen er på kr 50.000,-, samt et grafisk blad, spesiallaget til formålet av Hilde Vemren ble overrakt, og Georg Reiss sa dette:
Georg Reiss
Georg Reiss

“Kjære fomann og styre.
Tusen takk for Steenbergprisen. Det ligger en anerkjennelse i å få en slik pris, og den skal jeg la selvtillitten få marinere seg i, en god stund framover.
Jeg søkte om stipend fordi jeg trengte en ny klarinett, eller et nytt bein , som min salige lærer Richard Kjelstrup ville sagt, og det får jeg mulighetern til nå.
Jeg har hatt mitt nåværende instrument i over 20 år, og jeg skjønner at det gjerne vil pensjonere seg. Enhver ville vel følt seg utblåst etter så mye musikk. Det er ikke få toner som har trillet ut av det. Men en frilansmusiker har ingen pensjonsordning, så det er bare å sale opp en ny klarinett og sammen spille seg inn i solnedgangen.
Pappa maste i mange år om at jeg burde melde meg inn i Kunstnerforeningen. Men det virket fjernt for en yngre musiker som var mussikant med trykk på første stavelse, og ikke en kunstner med opphovent selvbilde. Men så ble jeg tvangsinnmeldt av Rigmor Schulerud etter en opptreden vi hadde på Blom. Og det har jeg selvfølgelig ikke angret på, iallfall ikke i dag.
Bortsett fra det å bli kjent med hyggelige mennesker og spise en god middag når jeg har hatt tid og råd, så har Kunstnerforeningen gitt meg et nytt syn på det å være kunstner, og jeg har skjønt betydningen av det. Særlig vi musikere må slutte å snobbe nedover, men tørre å kalle oss kunstnere, uten å øyeblikklig tro at vi er bedre enn andre av den grunn. Det vil gjøre oss mer tydelige i det offentlige rom, og vi vil høste mer respekt for det arbeidet vi gjør. Musikerne bes gå kjøkkenveien, mens kunstnerne kan være kveldens høydepunkt. Dumt nok, men slik er det ofte.
Så lenge jeg gjennom mitt arbeid kan lokke fram tanker og følelser hos publikum som de ikke visste de hadde. Da er jeg kunstner, og det skal jeg være stolt av.
TUSEN TAKK!”